Les om Randi Dovland Andersen engasjement for barn og smerte

Randi var med å danne Norsk Barnesmerteforening i 2004 og var leder for foreningen i årene 2005-2008. Hun har en mastergrad i klinisk medisinsk vitenskap fra Karolinska Institutet i Stockholm Fra mars 2012 er jeg stipendiat på deltid ved Karolinska Institutet (50%) ved siden av 50% jobb som rådgiver ved Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark i Skien. De siste årene har hun vært norsk deltaker i en nordisk studie om bruk av hud-mot-hud kontakt i nordiske nyfødt intensivavdelinger og er siden 2010 nasjonal koordinator for den norske deltakelsen i EUROPAIN-studien, se www.europainsurvey.eu.

 

Hennes doktorgradsprosjekt har tittelen Validation of translated observational pain assessment measures for use in preverbal children. Hovedveileder er Leena Jylli, PhD, smertesykepleier og lektor, biveiledere er professorene Ann Langius-Eklöf og Tomm Bernklev. Leena Jylli og Ann Langius-Eklöf er begge ansatt ved Institusjonen for neurobiologi, vårdvetenskap och samhälle ved Karolinska Institutet, mens Tomm Bernklev er forskningssjef ved Sykehuset Telemark. Randi er i tillegg tilknyttet et kanadiskbasert nettverk for studenter, doktorander og post docs innen barnesmertefeltet – Pain in Child Health (PICH). For mer informasjon, se http://paininchildhealth.dal.ca/


Oppsummering av Randis PhD-prosjekt:

 Bakgrunn: Strukturert vurdering av smerte er en viktig forutsetning for riktig behandling. Syke spedbarn er ute av stand til å verbalisere sin smerteopplevelse og totalt avhengig av helsepersonells evne til å gjenkjenne og tolke tegn på smerter. Strukturerte observasjonsverktøy finnes som oftest bare på engelsk, slik at oversettelse og kulturell tilpasning er nødvendig før de kan tas i bruk i en norsk setting. Enkel oversettelse av ord og begreper er ikke tilstrekkelig for å få frem en valid oversettelse. Klinikerne som skal bruke verktøyet kan ofte oppfatte ord og begreper annerledes enn eksperter og annerledes enn utviklerens intensjon. Dersom disse ulikhetene ikke avdekkes og korrigeres kan verktøyet bli upålitelig og gi feilaktig informasjon.

Målsetting: Målet med prosjektet er å utvikle metoder for å validere oversatte observasjonsverktøy samt å ta fram en valid norsk oversettelse av COMFORT atferdsskala. Ved å fokusere på metodeutvikling ønsker vi å bidra til bedre klinisk praksis.

Metode: Kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Gjennom kognitive intervjuer kan klinikernes forståelse av skalaen kartlegges og språklige og begrepsmessige uklarheter som følge av oversettelsen avdekkes og korrigeres. Metoden er så vidt vi kjenner til ikke tidligere benyttet på denne type observasjonsverktøy, men er mer brukt i kvalitetskontroll av f. eks spørreskjemaer.

Videre vil vi undersøke om filmvignetter kan benyttes for å standardisere vurderingssituasjonen når vi validerer disse verktøyene, slik at ulike utøveres vurdering av den samme situasjonen kan sammenlignes. Bruk av filmvignetter framfor observasjon i en klinisk setting synes å ha flere fordeler: Vurderingssituasjonen standardiseres og det blir enklere å inkludere flere personer til å vurdere den samme situasjonen, vurderingen er enkelt gjennomført (uavhengig av tid og sted) når først filmvignetten er produsert, den er kostnadseffektiv og reduserer pasientbelastningen ved at færre pasienter må inkluderes i studien.

Forventede resultater/prosjektets betydning: Hensikten med bruk av strukturerte smertevurderingsverktøy er at barnets lidelse og ubehag skal avdekkes og lindres, men om en i klinikken bruker et verktøy som ikke er validert, kan resultatet bli det motsatte fordi smerten kan bli systematisk over- eller undervurdert. Undervurdering av smerter øker barnets lidelser, mens overvurdering kan resultere i at barnet utsettes for unødvendige tiltak, herunder unødvendig bruk av smertestillende medikamenter med sine potensielle bivirkninger. Både over- og undervurdering kan føre til økt sykelighet og dødelighet. Prosjektet har i tillegg direkte overføringsverdi til andre grupper som ikke kan uttrykke seg verbalt, f. eks funksjonshemmede uten språk, kritisk syke pasienter eller demente, da smertevurderingsverktøy av lignende type (skalaer for observasjon av atferd) også brukes i disse gruppene.

Norsk Barnesmerteforening © 2016